Christian Philosophy

Spørsmål til Ralph
Hvis du har spørsmål du gjerne skulle stilt til Ralph Henk Vaags, kan du sende en melding på KONTAKT. Hvis vi finner spørsmålet av interesse for andre også, vil Vaags besvare det her. Navnet på den som har sendt inn spørsmålet vil ikke bli offentliggjort, og ditt spørsmål kan tenkes å bli redigert og/eller forkortet.
-------------------------------------------------------------------------------
Mange ateister hevder at de ikke tror noe, og at de derfor ikke trenger å begrunne sin ateisme. Dette høres jo rimelig ut. Om noen sier at troll eksisterer, sier de fleste at de er uenig i dette. Troll eksisterer ikke. Vi trenger ikke begrunne det. Det er de som tror at troll eksisterer, som må komme med grunner.

-------------------------------------------------------------------------------
Et liv etter døden er en sentral tanke i mange religiøse trossystemer. Noen synes det er lettere å tro at Gud eksisterer, enn å tro på et liv etter fysisk død. Er det noen sammenheng mellom troen på Guds eksistens og troen på et liv etter døden?
Ja, jeg tror det er en sammenheng her, ikke bare fordi de fleste religioner som antar at Gud eksisterer også antar et liv etter den fysiske død. Hvis Gud er omtrent slik man oppfatter Gud innenfor klassisk teisme, altså som god, allmektig, allvitende, skaper osv., så får dette konsekvenser for troen på et liv etter døden. I møte med overveldende lidelse og ondskap blir det vanskelig å hevde at Gud er god hvis Gud ikke har gitt oss mer enn dette livet. En psykoterapeut fortalte meg at hun i lengre tid hadde jobbet i et fengsel for drapsdømte menn (ikke i Norge). Hun var terapeut og en del av terapien bestod i å høre drapsdømte fortelle om sine drapshandlinger i detalj. Det var ofte snakk om svært grusomme handlinger over tilfeldige ofre - handlinger som noen ganger strakte seg over flere dager før selve drapet til slutt ble utført. Når man står overfor slike grusomheter, forstår man at en gud som skaper oss bare til dette ene livet, vanskelig kan sies å være en god gud. Da finnes det ikke noe håp og ingen mening. Det er nettopp håpet om et liv etter livet som gir livet mening og plass for Guds kjærlighet. Terapeuten fant gudstro gjennom møtet med ondskapen, og for meg gir dette mening. Uten Guds eksistens og et liv etter dette er livet dypest sett meningsløst. Det betyr ikke at vi ikke kan finne mening i livet gjennom våre aktiviteter, samværet med de vi er glad i, forskningsprosjekter, kunst, kultur osv., men dette er ikke et adekvat svar på meningen med livet. Spørsmålet om meningen med livet er spørsmålet om meningen med hele vårt liv - hva som er poenget med hele tilværelsen, kunne vi si. En samling aktiviteter vi finner meningsfulle, ender ikke opp med at hele tilværelsen er meningsfull. Å redusere spørsmålet om meningen med livet til et spørsmål om meningen i livet, blir å frata meningen med livet til de menneskene som ikke kan peke på tilstrekkelig livskvalitet i livet. For meg blir det altså et dekadent eller overflatisk svar, som kun passer for mennesker som ikke helt har forstått hva livet har å by på med hensyn til lidelse/ondskap.